Men Pochettino insisterte på en pressekonferanse forrige uke at Reyna er et spesielt tilfelle.
«Det er ingen tvil om at han er en spesiell spiller,» sa Pochettino. «Derfor må vi være åpne og gi.»
Reyna, sa han, strider mot politikken. For denne enestående 23-åringen som har en usammenhengende historie med landslaget, er Pochettino villig til å sette nakken på spill. Det er gåtefullt, og en riktignok nysgjerrig bakke å dø på. Men det kan også være helt fornuftig. Reyna, på sitt flytende, kreative, sonderende beste, er den mest effektive spilleren i bassenget som ikke heter Pulisic.
Den offensive midtbanespilleren har en slags maverick-kvalitet som virkelig er sjelden i moderne fotball. USA har mange gode offensive alternativer, men nesten alle er kjente mengder. Pulisic kommer alltid til å drible, løpe, score og assistere. Folarin Balogun er en pålitelig spiss som, gitt nok sjanser, vil være effektiv foran mål.
Reyna er ikke like pålitelig. Men han har magi i føttene på en måte som resten av det amerikanske laget rett og slett ikke har. Det Reyna har er en gnist, et glimt i tærne og et glimt i øyet. Reyna kan være en 4 av 10. Men han kan også bli en 10. Og i internasjonal fotball, i de triste kampene der det ikke er noen områder å jobbe med, da kan Reyna trives.
Pochettino gambler altså her. Dette virker som et utvalg for neste sommer like mye som neste uke. Han trenger ikke 90 minutter med Reyna-perfeksjon hver kamp. Men han kunne absolutt klare seg med 25 glitrende fortreffelighet, en gang med noen få dager i en måned i juni 2026.
«Gio er en ung fyr som er talentfull,» sa Pochettino i et intervju med Fox Sports. «Vi kan ikke si at denne eller en annen fyr må forsvinne fordi han ikke oppførte seg. Vi må alltid gi sjansen. Men samtidig må de vise hva vi forventer av dem.
