Med stort talent og større ambisjoner har den 18 år gamle Campbell blitt den neste i amerikansk fotball
Cole Campbell er fortsatt i ferd med å tilpasse seg det hele, og han har måttet gjøre det på fly. Livet har vært en stor forandring i det siste. Alt til det bedre, vil han fortelle deg, men selv god forandring kan være utfordrende å navigere – spesielt som 18-åring.
Den unge dual-nationalen trives allerede med en gigantisk klubb, og debuterte nylig for Borussia Dortmund i både Bundesliga og Champions League. Han spiller på en av verdens beste talentfabrikker, som er et ganske bra sted å være, ikke sant?
Men den mest uventede justeringen av alle? Oppmerksomheten. Det kan være anmassende. Det har ikke helt nådd det punktet for Campbell, men det har vært … annerledes. Innleggene i sosiale medier, Instagram-høydepunkter, intervjuene, hypen – han ser det, han vet det, han føler det. For seks måneder siden var han en voksende islandsk ungdomslandskamp. Nå er han noe helt annet.
Veldig plutselig har Campbell blitt amerikansk fotballs neste.
På tvers av alle idretter er USA et land som kontinuerlig søker å salve sin neste unge stjerne. Vi har sett det skje gang på gang, inkludert flere ganger i Campbells egen klubb. Christian Pulisic og Gio Reyna har kjørt sine egne hypemaskiner rett til USAs herrelandslagsstjernestatus, og forventningen er at Campbell er neste. Øynene til amerikansk fotball er nå rettet mot en spiller med bare 74 seniorminutter for Borussia Dortmund.
«Jeg har trent så lenge uten at noen ser på, og nå som alle er det, er jeg bare trygg på mine evner,» forteller Campbell MÅL. «Selv om det er folk som ser på, gjør det meg egentlig ikke nervøs. Det er klart at det er så mye annerledes nå, hvor jeg blir fulgt og alt mulig, men så langt føler jeg egentlig ikke mye press. Det er klart at jeg nå må prestere og gjøre det bra når jeg går på banen, men egentlig føler jeg bare glede når jeg går på banen, jeg føler egentlig ikke for mye press, jeg bare nyter det.
For flere av hans forgjengere har et slikt press vist seg for mye. For andre har det vært det som har skjerpet dem til å presse spillet lenger enn de som kom før. Pulisic er modellsaken. I likhet med Campbell ankom han Dortmund som barn med store drømmer, og i årene etter har han blitt en verdenskjent stjerne ulik noen amerikaner før ham.
Nå er det Campbell sin tur. Han lever godt med det presset, hovedsakelig fordi Campbell forventer enda mer av seg selv enn andre gjør. Alt som amerikanske fotballfans drømmer om, vel, han drømmer om det også.
«Målet mitt var å debutere i Bundesliga og til slutt Champions League,» sier han. «Nå som jeg har gjort det, prøver jeg bare å jobbe hardt og åpenbart tjene flere minutter gjennom resten av sesongen. Det er mitt kortsiktige mål. Når det gjelder langsiktige mål for karrieren min, ønsker jeg å vinne en Ballon d’Or Det er noe jeg ønsker å gjøre i min karriere. Jeg vil vinne et verdensmesterskap også framtid, Jeg tror det er alt mulig.»
Campbell er fortsatt ny på dette, og så god som han har vært så langt, er det nesten umulig å forutsi fremtiden til en 18-åring. Han er fortsatt langt fra et ferdig produkt, og han har fortsatt mye å lære og vokse før han når forventningene som de på utsiden har lagt på ham, enn si de han nå setter på seg selv.
Han tilpasser seg fortsatt, men Campbell tror virkelig at alt er mulig.
