Naeher slutter seg til en lang rekke USWNT-veteraner for å gå bort fra laget de siste to årene
Det er en historie like gammel som tiden: spillere kommer, de elsker publikum, og så trekker de seg tilbake.
For det amerikanske kvinnelandslaget har det skjedd igjen, igjen og igjen. Denne gangen er det startkeeper Alyssa Naeher, som annonserte at hun ville trekke seg tilbake fra internasjonalt spill.
Spør hvilken som helst spiller og de vil fortelle deg hva Naeher betyr for laget.
«Hun har vært en så jevn tilstedeværelse på dette laget,» sa Tierna Davidson til media. – Å ha blitt kjent med henne som lagkamerat som spiller og viktigst av alt som venn har vært en ære. Jeg tror hun bringer en så stille tilstedeværelse av lederskap til dette laget og en følelse av komfort for mange spillere, så det kommer vi definitivt til å savne.»
Naeher slutter seg til en lang rekke USWNT-veteraner for å gå bort fra laget. I fjor var det Megan Rapinoe og Julie Ertz, med Sam Mewis som annonserte en pensjonisttilværelse på grunn av skade.
I år gikk Kelley O’Hara og Alex Morgan foran Naeher når de trakk seg. Mens Naeher fortsatt vil spille med Chicago Red Stars i minst én sesong til, markerer hennes pensjonisttilværelse fra USWNT en av de siste sidene i begynnelsen av et kapittel for laget.
Hver enkelt av disse spillerne hadde en sentral rolle i lagets verdenscupseier i 2019. De fleste er to ganger verdensmesterskap, etter å ha hjulpet laget til forløsning i 2015 før ren dominans i 2019.
De har innledet en ny æra, som inkluderte kamp for likelønn og behandling innen amerikansk fotball, og har etterlatt seg en arv som ikke snart vil bli rørt. Spør Naomi Girma og hun vil fortelle deg at «onkel» – som Naeher gjerne kalles i rekkene – vil få hennes innflytelse til å overleve henne «i lang tid.» Det vil også de andre, hvis arv neste generasjon har fått i oppgave å føre videre samtidig som de etablerer en egen arv.
«De har etterlatt en arv av fortreffelighet og alltid presset standarden,» sa Girma om de nylige pensjonistene. «De har gjort det år etter år, både på og utenfor banen. Det er klart at suksessen de har hatt på banen taler for seg selv, men også utenfor banen bare å skyve barrieren for kvinnefotball og kvinneidrett generelt og være talsmenn for så mange mennesker har vært så inspirerende for meg.
«Nå, med vår generasjon, håper vi å gjøre begge deler: fortsette å heve den standarden på og utenfor banen og prøve å fortsette i deres fotspor.»
Det har vært overlapping mellom deres generasjon og den nye generasjonen. Spillere som Mallory Swanson og Lynn Williams finner seg nå som veteraner da de en gang var ute etter å fylle skoene til spillere som Rapinoe og Morgan. De har fått selskap av andre, som Sophia Smith og Trinity Rodman og Girma. Med en gullmedalje i hånden fra OL i Paris har den nye generasjonen signalisert at de er klare til å fortsette fakkelen.
Det er en del av grunnen til at Naeher har sagt at hun er klar til å gå av. Dels oppnår hun alt hun satte seg for å gjøre, og dels erkjenner at teamet kommer til å klare å fortsette uten henne selv etter at hun drar.
«Jeg føler meg veldig fornøyd med det vi har klart å gjøre, og det tar mye ut av deg,» sa Naeher før hennes to siste landskamper. «Ærlig talt, jeg tror jeg har vært en som har vært…jeg har gitt alt jeg har hatt til dette laget og jeg gjør ingenting halvveis. Det er liksom, hvis du kan gi 100 prosent til det, så fortsett og med det i tankene, følte jeg på en måte at dette var det rette tidspunktet for å komme ut av OL, å ha et år som vi gikk inn i en ny syklus, en ny etappe for dette laget. (Jeg hadde) på en måte gitt alt jeg har å gi til dette laget, og det føltes bare som rett tid.»
Men så mange avganger gjør at spillere som Williams og Girma nå er ledere for et betydelig yngre lag.
«Det er så morsomt at jeg føler meg erfaren, men heller ikke på samme tid,» sa Williams, og la merke til at Naeher var hennes første romkamerat noensinne da hun var bare 23. Den unge spissen hadde trengt hjelp med et skatteskjema og spurte Naeher hvordan han skulle fylle ut det ut.
«Hun tenkte sannsynligvis: ‘Hvem er denne dumme unge spilleren som stiller meg disse dumme spørsmålene?’ » spøkte Williams.
Nå siterer Williams henne imidlertid som en langvarig venn og klangbunn som hun elsker å gå på kaffedate med. Det er den eneste tingen hun sier hun kommer til å savne mest med at Naeher ikke lenger er en del av landslaget.
«Men Alyssa, jeg mener, hennes tilstedeværelse på banen taler for seg selv,» sa Williams. «Hun har måttet kjempe og tjene seg opp til å bli keeper nr. 1, og siden det har hun løpt med det hele veien og spart. PK etter PK, mål etter mål. Hun har reddet oss gang på gang. … Hun er en fantastisk keeper, men hun er en enda bedre person. Så alle som kommer i kontakt med henne, jeg føler meg veldig heldig for dem, og jeg føler meg heldig for meg selv.»
Williams siterte også visdommen hun mottok fra spillere som Rapinoe, alt fra spørsmål på banen til moteråd.
«Bare det å være den komplette lagkameraten kan gå en lang vei, så jeg håper å se meg selv i den rollen,» sa Williams.
Girma var en gang en av de yngre spillerne på laget, og forankret backlinjen ved verdensmesterskapet i 2023 på bare 23 år. Hun gjorde sin seniordebut i 2022, hennes oppstigning til stjernestatus var rask, og ble den første USWNT-forsvareren som vant amerikansk fotballspiller av året i 2023. Men nå, med et verdenscup og et OL under beltet, regnes hun som en veteran på et lag som er raskt voksende med ungdomstalenter.
«Det føles definitivt rart å bli kalt en veteran,» sa Girma.
«I løpet av dette året har jeg måttet vokse mye som leder, det var noe Emma utfordret meg med da hun først kom inn,» sa Girma. «Jeg har hatt mye støtte og hjelp fra andre spillere, Jeg har hatt mange gode eksempler på hvordan det ser ut til å være en leder på dette laget. Så jeg føler at det på en måte utviklet seg naturlig for meg bare med å få mer erfaring.
«Denne utviklingen skjedde naturlig, noe som har vært hyggelig. Det er definitivt annerledes. Men du vet, jeg husker hvordan det var å være i min første leir. Det er alltid flott å ha folk som veileder deg, snakker med deg og sørger for at du forstår hva som skjer. Så hvis jeg kan være det for noen andre, prøver jeg definitivt å være det.»
Og kanskje det legemliggjør arven fra spillere som Morgan, Rapinoe, Naeher og utallige andre mest. Viljen til å ta spillere under vingene dine og forme dem til spillere som kan gjøre det samme for de som kommer etter dem. Det er noe de har lært av spillere før dem, og vil gå i arv i generasjoner fremover.
«Det føltes som om de ville være her for alltid. Men jeg vet at det ikke er mulig, sa Girma. «Og jeg tror at for oss, å få være med dem i to år – andre spillere lenger – og få spille under dem, så arver du noen av disse egenskapene, og du forstår hva som kreves for å være medlem av dette laget og en leder på dette laget.»
