Siste nyheter

På Bernabéu: Real Madrid hedrer Jesús de Miguel i en scene som rørte de tilstedeværende til tårer

Real Madrid-president Florentino Pérez og Celta Vigo-president Marián Mouriño var begge der for hyllesten. Sammen ønsket de den avdøde spillerens familie velkommen og hyllet hans minne spesielt. Det var en solidaritetsdemonstrasjon fra to klubber, og en påminnelse om at fotball går utover konkurranse og resultater. Det er fortsatt god plass til de menneskelige gestene som bringer alle i spillet sammen.

Tjenestemenn fra begge klubber sto sammen med De Miguels familie på Santiago Bernabéu-banen. Celta Vigo-presidenten, sammen med Pérez, ga familien en skjorte signert av hvert medlem av troppen. Den symbolske gesten bar et budskap om kondolanse og respekt, og viste begge klubbenes vilje til å hedre hans minne og støtte familien hans etter tragedien de har lidd.

Den signerte skjorten var ikke den eneste hyllesten. På et banner på en av Bernabéu-standene står det «Jesús de Miguel, hvil i fred» ved siden av et fotografi av ham. Supportere hilste den med respekt. I noen øyeblikk tok sorg og lojalitet overhånd, og de sportslige innsatsene bleknet i bakgrunnen.

Før avspark sto publikum i ett minutts stillhet til minne om De Miguel, en tradisjon som gjenspeiler idrettsverdenens respekt for de som har gått bort og lar supportere være med på å minnes dem. Bildet hans dukket også opp ved gate 9 på stadion, en av flere hyllester Real Madrid organiserte for å holde navnet hans foran klubbens fans på et av europeisk fotballs mest fremtredende landemerker.

De Miguel døde i en tragisk ulykke for bare noen uker siden. Gesten viser hvor dypt tapet hans har blitt følt av de rundt ham i sporten, med Real Madrid og Celta Vigo som begge ble med for å hedre hans minne til tross for at de møtte hverandre i en konkurransekamp.

For familien hans hadde det å være på Bernabéu spesiell betydning. De hadde sjansen til å minnes ham omgitt av anerkjennelse fra både støttespillere og tjenestemenn, med kondolanse og respekt tilstede.

Historien min med fotball begynte da jeg bare var en pjokk, en liten gutt som ikke helt forsto hva han så på, men magien som kom fra åkrene var for kraftig til å motstå. Jeg husker tydelig at jeg fulgte det egyptiske landslaget ved verdensmesterskapet i 1990 i Italia, hvor øynene mine ble fylt av undring over de dramatiske øyeblikkene, og hjertet mitt var nedsenket i et hav av uendelig spenning. Det var begynnelsen, gnisten som tente en lidenskap som fortsatt brenner i dag.

I hvelvet til mine sportsminner er det øyeblikk som aldri vil blekne. Men hvis jeg bare måtte velge én, ville det utvilsomt vært Zinedine Zidanes udødelige mål i Champions League-finalen i 2002 mot Bayer Leverkusen. En enkelt ball, en rakett fra «Zizous» venstre fot, fløy i en fascinerende bue for å finne baksiden av nettet, og sikret Real Madrids niende tittel. Det var et øyeblikk da tiden sto stille – en blanding av skjønnhet og kraft – og minnet oss om at fotball ikke bare er et spill, men en kunst som berører sjelen.

Når det gjelder favorittoppstillingen min gjennom tidene? Det er veldig tøft – det er som å velge blant stjernene på himmelen. Her er den: (Målvakt) Gianluigi Buffon… (Forsvar): Roberto Carlos, Cafu, Alessandro Nesta, Paolo Maldini… (Midtbanen): Zinedine Zidane, Claude Makélélé, Lionel Messi, Andrés Iniesta… (Spiss): Cristiano Ronaldo, Ronaldo «Fenomenet».

Se forfatterprofil