Det ene ordet for å beskrive alt i Baloguns verden i disse dager er uheldig, noe som fører til et annet ord – usikkerhet
Champions League-kampen onsdag mellom Monaco og Arsenal burde vært en viktig anledning for Folarin Balogun.
Et Arsenal-akademiprodukt, spissen forlot London på jakt etter spilletid, og dukket opp som en Ligue 1-stjerne på lån hos Reims. Det lånet resulterte i en flytting til Monaco, en Ligue 1-gigant, og onsdag kolliderte Baloguns nåværende og barndomsklubb i den største konkurransen innen klubbfotball.
Vel, ikke så mye. Monaco kunngjorde tirsdag at Balogun ikke ville spille på grunn av en skulderskade, med manager Adi Huttler som bekreftet at Balogun vil gjennomgå en operasjon. Skaden fratok ham også sjansen til å spille mot sin tidligere klubb på kort sikt, da Arsenal vant 3-0. Men det har også langsiktige implikasjoner.
Det ene ordet for å beskrive alt i Baloguns verden i disse dager er uheldig. Noe som fører til et annet ord: usikkerhet. Utidige skader har ført til usikre situasjoner med både klubb og land. Så mye har endret seg, og generelt ikke som et resultat av noe han har gjort galt. Flaks eller ingen flaks, men Balogun er ikke lenger en låst starter for verken Monaco eller, for første gang siden han ble med, for USMNT.
Hva skal til for at lykken til Balogun snur? Hva kan han gjøre for å komme seg og holde seg i form til disse store kampene? Når han er i form, hvordan kan han gjenoppdage målscoringsformen som gjorde ham så dominerende med Reims? Og når verdensmesterskapet i 2026 nærmer seg stadig nærmere, hva kan han gjøre for å bevise at han faktisk er mannen for treneren Mauricio Pochettino og det amerikanske herrelandslaget, til tross for all konkurransen rundt ham?
