Norges solide sisteskanse har gått fra å være tredjekeeper i Berlin til å bli førstekeeper både i Bundesliga og på det norske landslaget. Forvandlingen har kommet meget raskt, og telemarkingen gleder seg til nye magiske kvelder i Bundesliga og VM-kvalifiseringen utover høsten og vinteren.
Tekst: Eirik A. Heggelund
Drøyt ett år etter benketilværelsen i Bundesliga-klubben Hertha Berlin er Rune Jarstein muligens Norges beste spiller i VM-kvalifiseringen hjemme mot Tyskland på et fullsatt Ullevaal stadion. Det norske landslaget blir overkjørt av «die Mannschaft», verdens beste lag, om en tar forrige VM til etterretning. Verdensmesteren rullet opp det ene angrepet etter det andre, men bakerst stod Jarstein imot en rekke forsøk. Hovedpersonen selv mente han burde tatt Thomas Müllers 0-3-scoring ti minutter ut i andre omgang, men landslagskeeperen hadde en rekke positive involveringer i Norges vanskeligste kamp for året. Uten Herthas sisteskanse kunne høstens første VM-kvalikkamp endt langt styggere for våre menn. Det var lenge usikkert hvem landslagstrener Per-Mathias Høgmo ville utvelge til sin førstekeeper etter Jarsteins solide prestasjoner og Ørjan Nylands langvarige benketilværelse i Ingolstadt. Nyland har nå blitt førstekeeper han óg, og fikk spille hele kampen mot Hviterussland i siste test før Tyskland-kampen. Per nå ligger det an til at Rune Jarstein forsvarer Norges mål om han både holder seg skadefri og i god form.
Kontrasten til telemarkingens to første år i Tyskland kunne ikke vært større. Thomas Kraft var frem til høsten 2015 Hertha Berlins suverene førstevalg, men da tyskeren måtte ut med skade, var Rune Jarstein klar for å vise fotballgale Tyskland hvorfor han ble hentet til landets øverste divisjon. Jarstein gjorde sine saker så godt at Kraft ønsket å gjøre et tidlig comeback på trening for å gjenvinne plassen, men det gjorde bare at den tyske keeperen fikk et lengre skadeopphold. Herfra gikk det omtrent bare én vei: oppover. Nordmannen fikk meget gode kritikker fra et samlet pressekorps, og siden den gang har Jarstein vært Hertha Berlins klare førstevalg – både blant trener Dárdai og supporterne, selv om den ungarske treneren eksperimenterte med kraft i det famøse 3-1-tapet borte mot Brøndby i Europa League-kvalifiseringen i slutten av juli.
– Det siste året har vært meget bra – både på og utenfor banen. Jeg har fått anledningen til å spille fast i Bundesliga, og har i tillegg kommet tilbake på det norske landslaget. Det gir selvsagt selvtillit og mersmak etter lengre perioder med lite spilletid her i Berlin. Enhver fotballspiller ønsker selvfølgelig å spille mest mulig – og konkurranse tjener man alle på, det er helt nødvendig for å utvikle seg både individuelt og kollektivt. På landslaget er det Høgmo som bestemmer, men jeg ønsker jo å bidra mest mulig, sier Jarstein til 4-3-3 etter en lett restitusjonsøkt på klubbens treningsanlegg ved siden av Olympiastadion.
PROFFTILVÆRELSEN I BERLIN
Det er ikke å komme bortifra at Rune Jarstein tok et stort steg da han forlot norsk Tippeliga til fordel for en av verdens største ligaer, tysk Bundesliga. Oljebyen Stavanger og Viking ble byttet ut med Tysklands største by og Hertha Berlin. I Berlin møtte han et langt større publikum, mer konkurranse om keeperplassen og måtte tilpasse seg livet i et nytt land. Likev var det en godt forberedt Jarstein som tok muligheten da Hertha Berlin kom på banen i desember 2013: Keeperens kontrakt i Viking var på utløp, og plutselig kom Hertha på banen. Det hele gikk meget raskt, og Jarstein skrev under på en treårskontrakt med de blå-hvite fra Vest-Berlin. Frem til høsten 2015 spilte han bare to førstelagskamper for Hertha, men jobbet samtidig meget hardt på og utenfor treningsfeltet for å vise at han hadde det som skulle til for å lykkes i utlandet. Det kom meget godt med da muligheten bød seg. Siden den gang har Jarstein spilt over tredve kamper i Bundesliga, og til tross for falitten i Europa League-kvalifiseringen, er det et konkurransesterkt Hertha som håper på å vise seg verdig en plassering på øvre del av tabellen.
Med over 300 seniorkamper (derav 239 Tippeliga-kamper og over 30 kamper i Bundesliga) er Jarstein med sine 32 år blant landslagets mest meritterte spiller.
– Jeg har lært utrolig mye her i Berlin. En har en utrolig profesjonalitet i tysk fotball, og det tror jeg må til for å kunne bli best mulig. Det tar tid å tilpasse seg nivået, men etter mange år på høyeste nivå i Norge har man jo vokst for hvert år som går. Berlin er en utrolig flott by, og hele familien trives veldig godt i Tyskland. Det er kort vei til det meste: treningsanlegget, naturen og de mest sentrale strøkene. Akkurat nå kunne vi ikke hatt det bedre. Det er også en sosial gjeng, så jeg er mye sammen med flere av de andre spillerne på laget, både på trening og på fritiden, forteller en entusiastisk Jarstein, som har funnet seg godt til rette i millionbyen.
Berliner Morgenposts (en av Berlins største aviser, red. anm.) sportsredaktør siden 1993, Uwe Bremer, lot seg gjerne intervjue om keepersituasjonen i klubben han har fulgt meget tett i en årrekke:
– I mine øyner har ikke Rune Jarstein på noen måte noe verdensklasse eller spesielt over seg, men det er viktig å legge til at han er en interessant totalpakke. Med sine 190 cm er han høy og dekker store rom. I feltet er han bedre enn konkurrenten Thomas Kraft. Det har ikke bare med Jarsteins størrelse å gjøre, men også det faktum at han har en god timing – han vet når han er nødt til å gripe inn i feltet. I tillegg har han den nødvendige roen og er med det langt roligere enn Kraft. Per nå er Herthas spillestil bygget rundt å spille ballen ofte tilbake til målvakten. Der er Jarstein solid, men ikke sensasjonell, selv om han har bedre ballbehandling enn sin tyske kollega. Det er imidlertid et risikofylt system fordi motstandernes angripere også presser høyt. Én gang måtte Jarstein plukke ballen ut av nettet forrige sesong ettersom Jarstein ikke fikk ballen kontrollert ut av egen sekstenmeter. Det er imidlertid ikke et problem som er knyttet til Jarstein som spiller, men mer et risikomoment i Herthas stil. Sisteskansen kan være et viktig ledd i oppbyggingen av spillet, men én liten feil kan fort føre til baklengsmål. På ett punkt mener jeg imidlertid at Kraft er bedre enn Jarstein; ved en-mot-en-situasjoner viser Kraft en meget god reaksjonsevne og han har den nødvendige aggressiviteten som skal til for å stoppe motstanderen kontant. Dersom Jarstein unngår skader og røde kort (som målvakt er det alltid en latent farlighet), tror jeg at Jarstein fortsetter som Herthas nummer én ut sesongen. I desember 2015 forlenget man kontrakten hans med tre nye år frem til sommeren 2019, Krafts kontrakt går imidlertid ut allerede neste sommer (juni 2017), melder Bremer til 4-3-3 fra Berlin.
TIDLIG SUKSESS MED ODD
Etter å ha gått gradene i barndomsklubben Herkules, ventet Tippeligaen i Odd Grenland. I løpet av seks år (2002-2007) spilte han seg inn i en allerede solid gruppe og fra 2006 var det ingen tvil om hvem som skulle vokte buret for Odd. 77 obligatoriske kamper ble det for Jarstein i sort og hvitt, deriblant karrierens eneste offisielle seniormål fra straffermerket – returkampen borte mot Bryne i kvalik (1-7).
– Tiden i Herkules var veldig flott. Vi var en flott gjeng som hadde det veldig gøy på fotballbanen, og jeg har bare gode minner fra oppveksten. I Odd kom jeg inn i et meget godt lag under trener Arne Sandstø, og jeg ble kastet inn i et miljø der jeg fikk utfordret meg ordentlig. Jeg fikk mye tillit, og etablerte meg i Tippeligen. I dag har jeg fortsatt god kontakt med Tore Kaspersen, som har vært min keepertrener siden jeg var 13 år – i mange år gikk det ikke en kamp uten at jeg ringte han etterpå for å snakke om ulike hendelser, legger Jarstein til.
Landslagsdebuten kom i treningskampen mot Lionel Messi og Argentina på Ullevaal Stadion i august 2007. Det er ikke alle forunt å åpne landslagskarrieren sin med seier mot et av verdens beste landslag: to mål av John Carew og ett av Maxi Rodriguez sørget for en herlig 2-1-seier til Norge foran 23.000 opprømte tilskuere. Gjestene hadde også andre storheter som Javier Zanetti, Javier Mascherano, Ezequiel Lavezzi og Diego Milito i aksjon denne sommerkvelden i Oslo.
CHAMPIONS LEAGUE MED ROSENBORG
Ferden gikk så videre til Norges mestvinnende klubb, Rosenborg. Rune ble førstekeeper i Trondheim, og fikk være med ut i både UEFA-cupen fra første stund. Debuten fikk han mot tradisjonsrike Fiorentina på Stadio Artemio Franchi i Firenze i februar 2008. 2008-sesongen var imidlertid preget av enkelte uheldige inngripener fra Jarsteins side, og kritikken haglet da det stod på som verst. Mentor Kaspersen mente keeperen fikk for mye tyn i media, og hans oppfatning var at ‘tabbene’ slett ikke var tabber. Det ble også påpekt at også landslagstrener Åge Hareide kunne støttet opp om sin førstemålvakt i større grad enn det som ble gjort. Totalt sett leverte telemarkingen solide prestasjoner i Norges største klubb: 69 baklengsmål på 66 kamper, derav 20 kamper uten innslupne mål. Jarstein var med på å vinne seriegull i 2009 med bare 20 mål imot over 28 kamper (13 kamper uten baklengs), men han husker at tiden før ikke bare var en dans på roser:
– Det første året i Trondheim var ikke enkelt. Jeg flyttet hjemmefra for første gang, og det var veldig uvant å være borte fra det trygge og kjente hjemme i Skien. Det gjorde selvsagt sitt til at prestasjonene på banen varierte, og jeg behøvde tid for å komme opp på et stabilt høyt nivå. Deretter gikk det langt bedre, og det var en meget god 2009-sesong som endte i seriegull. Før 2010-sesongen vant Daniel Örlund keeperduellen, og dermed bestemte jeg meg for å reise til Stavanger da Viking kom på banen våren 2010. Det angrer jeg ikke på i dag, jeg hadde flotte år i Rogaland der jeg var med på både flotte og tunge stunder. Jeg lærte nok mye om meg selv og utviklet karakteren min ytterligere. I tillegg ble jeg far, og det er noe som forandrer perspektivet drastisk.
PRØVESPILL I MANCHESTER UNITED
Som femtenåring ble landslagsmålvakten tre ganger invitert over til Manchester United for prøvespill. Rune imponerte den engelske storklubben og var ønsket på akademiet, men han takket nei til en tidlig profftilværelse på balløya:
– Det var alt for tidlig for meg å reise ut. Jeg hadde alt hjemme i Skien, og jeg husker det var noe styr rundt det hele. Likevel var det en veldig flott erfaring å få prøvespille for en storklubb. Manchester United var laget mitt i mine yngre dager, og det var selvsagt veldig stort å få sitte ved siden av et stort idol som David Beckham i kantinen. Sånt glemmer en ikke. At jeg ikke reiste ut som femtenåring betyr imidlertid ikke at det ikke kan gå for andre: i dag er det jo også en helt annen virkelighet, den gang hadde en jo langt mindre kontakt med omverdenen og reiste langt mindre utenlands. Det gjorde overgangen fra lille Skien til en av verdens største klubber enda større, utdyper Jarstein til 4-3-3.
TEMPERAMENTET
Rune Jarstein var lenge kjent for å ha et stort temperament, særlig i sine yngre dager. Det kunne trenere og medspillerne få kjenne på, men i dag er Jarstein en helt annen type fotballspiller:
– En kan nok si at jeg fortsatt har temperament, men jeg vet hvordan jeg skal bruke det på en god måte. Tidligere kunne det nok eksplodere litt vel mye, og da gjorde en saker en burde unngått. Det er likevel mange år tilbake i tid, og jeg føler nok at jeg har vokst mye både som person og spiller. Den erfaringen gjør at man klarer å holde igjen. I tillegg forbereder jeg meg svært annerledes til kamp: før måtte jeg fyre meg opp for å prestere på banen, i dag er det faste rutiner som gjør meg klar for oppgaven – noe som selvsagt gjør en mer avbalansert og fokusert på det en skal utføre på banen. Det tar tid å komme dit hen, men det er viktig å jobbe med seg selv til enhver tid. Jeg tar godt vare på kroppen min, og jeg håper selvsagt at jeg kan spille frem til jeg er 40 år – noe som er fullt mulig som keeper, avslutter Norges sisteskanse med.
Rune Jarstein har kontrakt med Hertha Berlin ut 2018/2019-sesongen, men utelukker selv ikke en retur til Odd Grenland når karrieren nærmer seg slutten. Nå gjelder det å fortsette i samme sporet med solide prestasjoner i Bundesliga og på det norske landslaget. I så måte blir det veldig vanskelig å sette Jarstein på benken. Hertha håper på å komme langt i cupen også denne sesongen (semifinale mot Dortmund våren 2016), og å overgå forrige sesongs 7. plass vil være en stor prestasjon av hovedstadsklubben. Våre norske herthanere er midt i begivenhetenes sentrum, og det blir høyst interessant å følge dem videre i Tyskland.
Bilde: By Steffen Prößdorf, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=77696458