For de med gulrødt hjerte i den evige stad finnes det kun én fotballgud. I sin 25. og siste sesong for Roma viser Francesco Totti at han ikke har glemt gamle takter. Bli bedre kjent med en av Italias største kultfigurer.
Tekst: Eirik A. Heggelund
Noen kjærlighetsforhold varer evig – og for mange Roma-supportere er nok det tilfelle når det kommer til klubbens trofaste kaptein, Francesco Totti. Etter over 600 kamper i Serie A har Romas gladiator scoret sitt 250. mål for klubben han trofast har spilt for i tre ulike tiår.
Vi må tilbake til 28. mars 1993 for å finne Tottis debut i Serie A. 16 år og uten erfaring fra seniorfotballen ble han kastet inn til ulvene på slutten av bortekampen mot Brescia. På 90-tallet var som kjent italiensk fotball ingen dans på roser: fysisk sterke forsvarsspillere var klare til å stoppe enhver spiller som forsøkte å komme forbi. En purung Totti med ungdommelig mot var imidlertid også den gang ikke redd for å legge sitt eget preg på fotballen i et land der enkelte den gangen hadde større frykt for å tape ett poeng enn lyst til å vinne tre.
Det skulle likevel gå et par år før den daværende offensive midtbanespilleren fikk fast tillit i det som var en av verdens aller sterkeste ligaer. Francesco Totti var likevel blant unntakene midt på 90-tallet, siden det ikke var enkelt å bli fast inventar på stjernelag der importen fra verdens beste fotballnasjoner levde i beste velgående.
John Arne Riise og John Carew har begge spilt sammen med legenden Totti, og Riise har vært full av beundring for spilleren han var lagkamerat med i tre sesonger. I et intervju med Goal.com beskrev sunnmøringen han som en gud, og sa videre at Totti ellers er en høflig, vennlig og hjelpsom person – til tross for at en ikke alltid kunne kommunisere så mye med han grunnet en svært gebrokken engelsk. Likevel var kapteinen alltid tilgjengelig om noen ønsket å snakke med ham. Der Steven Gerrard kanskje var mer den klassiske kapteinen på banen, var og er Totti mer den en føler i
like stor grad utenfor banen, både på treningsfeltet og i miljøet rundt Roma.
Det stemmer med måten medspillere som oftest opplever kapteinen – også den dag i dag. I sin storhetstid fra slutten av 90-tallet og ti år fremover i tid var Totti et bindeledd mellom midtbanen og angriperne, og selv om han scoret en rekke vidunderlige mål, var han samtidig alltid frempå for å servere medspillerne på utsøkt vis. Stygge skader har etter hvert satt han fysisk tilbake, men likevel har han alltid levert scoringer og gode prestasjoner for det eneste laget han har spilt serniorfotball for. Det Totti gjør med ballen selv er bare en brøkdel av hans betydning for laget. Utpå banen sprer han trygghet rundt seg og gjør medspillerne mer selvsikre. Verdien av en slik kaptein er vanskelig å forstå om en ikke har vært rundt han personlig. Roma hadde likevel utvilsomt vært et helt annet sted i dag om Totti i sin beste alder hadde forlatt klubben til fordel for Real Madrid da hele fotball-Europa ønsket seg romerens tjenester.
Utenfor banen har han hatt utallige sponsoroppdrag der han har deltatt i TV-programmer, serier, reklamekampanjer og frivillig arbeid på vegne av UNICEF. Å være ens egen klubbs store helt er imidlertid ikke ensbetydende med at en er elsket blant alle andre fotballelskere. I et langt fotballiv og som offentlig person har italieneren også hatt sine utfordringer – særlig fordi spekulasjonene i fotballgale Italia noen ganger tas til dimensjoner en sjeldent har i andre land. Samtidig har Totti alltid hatt et temperament som noen ganger var av det destruktive slaget – og det er nok av motspillere som har fått kjenne det på kroppen (blant andre Christian Poulsen, Carsten Ramelow og Mario Balotelli).
Det blir vanskelig å vurdere hvor mye innflytelse Totti har eller ikke har i hvilke valg Roma måtte ta på ledersiden. Det sies at ingen i klubben er større enn Totti selv, og sett utenfra har det lenge vært en oppfatning at en trener som kommer på kanten med kapteinen må selv forlate klubben.
I hans siste sesong for Roma er det naturlig at Totti er den man kan sette inn mot slutten av kampene, og det virker som at Luciano Spalletti tar ut det laget han mener er i stand til å spille best mulig. Likevel er kapteinen alltid en verdifull ressurs å sette inn på slutten av kampene, særlig fordi hans erfaring er meget verdifull når kampene drar seg til. Fra straffemerket er det svært sjeldent at Totti misser, og hans 250. mål i Serie A kom nettopp fra krittmerket i 1-2-tapet borte mot Torino.
I 2001 vant Totti sitt første og sannsynligvis eneste seriegull og var en av kandidatene til å vinne Gullballen (endte på 5. plass i kåringen). I en trio på topp med Vincenzo Montella og Gabriel Batistuta fra Argentina scoret angriperen 13 mål og Roma var et lag som spilte en fotball det var lett å bli glad i. Med over 300 mål i karrieren, en rekke rekorder både nasjonalt og internasjonalt, er det vanskelig å ignorere italieneren når en snakker om Serie As beste de siste tiårene. I tillegg er han den eldste spilleren som har scoret i Champions League (borte mot CSKA Moskva 25. november 2014 i en alder av 38 år og 59 dager).
Det blir et særdeles følelsesladet øyeblikk når Francesco Totti takker for seg etter inneværende sesong, og hjemmekampen mot Palermo i mai blir legendens definitivt siste kamp for hovedstadslaget. Italias siste gladiator har snart spilt sin siste kamp, men øyeblikkene han foreviget vil bli snakket om i mange tiår fremover og dermed leve videre på ubestemt tid.
Bilde: Di Anthony Majanlahti, CC BY 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=345305