Artikkelen ble opprinnelig publisert i Fotballmagasinet 4-3-3 høsten 2015.
Vakre scoringer, målgivende pasninger, ballbehandling av høy klasse og en vinnervilje som går langt utpå drakten gjør at Arsenal-fansen igjen kan drømme om et etterlengtet seriegull. I angriperen Alexis Sánchez har Arsenal definitivt funnet chilensk gull.
Av Eirik A. Heggelund
4. oktober 2015: Arsenal har besøk av Manchester United på Emirates Stadium til toppoppgjør i Premier Leauge. Hjemmelaget varter opp med festfotball og vinner overlegent 3-0. Kampens store spiller er chilenske Alexis Sánchez , som driver United-forsvarerne til vannvidd. Perfekt vektede gjennombruddspasninger, tyngdeoverføringer, overstegsfinter, en lekker hælflikk i nettmaskene og et susende skudd opp i vinkelen bak David de Gea i United-målet er bare noe av det Alexis bidrar med i 1. omgang mot Louis van Gaals «Røde djevler». Når Sánchez er i form, er det svært få forsvarsspillere i verden som kan stoppe Arsenals fotrappe nummer 17.
VEIEN TIL EUROPEISK TOPPFOTBALL
– Jeg vil bli verdens beste fotballspiller, sier Alexis Sánchez til læreren og klassekameratene sine som elleveåring. I dag vil nok mange kunne være enige i at han har kommet et langt stykke på vei mot det som en gang var et nokså hårete mål.
Alexis Alejandro Sánchez Sánchez, bedre kjent som Alexis Sánchez eller Alexis, ble født 19. desember 1988 i den lille byen Tocopilla nord i Chile, 1 600 km. nord for hovedstaden Santiago. Allerede i ung alder kunne man enkelt se at lille Alexis hadde et spesielt talent og en ballbehandling av høy kvalitet. Som 15-åring ble han oppdaget av Club de Cobreloa fra Calama, og unggutten flyttet til byen midt i Atacamaørkenen for å ta det første steget mot drømmen om å bli fotballproff.
Før Alexis Sánchez fikk A-lagsdebuten av Cobreloas trener Nelson Acosta, var han en del av Chiles U16-landslag som nådde kvartfinalen i det søramerikanske ungdomsmesterskapet i 2004. Hans første kamp på seniornivå kom 12. februar 2005 som 16-åring i seieren mot Deportes Temuco. 22. mars samme år ble den unge angrepsspilleren en av de yngste spillere gjennom tidene som har spilt i Copa Libertadores. Alexis fikk mye tillit i sin første seniorsesong, og selv om han bare leverte 3 mål og 3 målgivende pasninger over 35 kamper, kunne man se at noe stort var i emne.
Åpningen på 2006-sesongen var av en helt annen sort: med hele 9 scoringer og 5 målgivende pasninger på bare 12 kamper kom flere europeiske klubber på banen for å sikre seg unggutten, deriblant Werder Bremen, Manchester United og Villarreal. Det var likevel italienske Udinese som la mest penger på bordet. Klubben hadde klokketro på Alexis – en spiller de hadde meget god oversikt over via sitt omfattende speidernettverk. Mange klubber hadde nok hentet 17-åringen umiddelbart til Europa, men Udinese hadde planen klar for hvordan Alexis kunne nå makspotensialet sitt. I sikre og trygge omgivelser i en del av verden Alexis kjente skulle han få utvikle seg i sitt tempo.
Etter at kontrakten med Udinese var undertegnet, lånte den italienske Serie A-klubben Alexis Sánchez ut til den chilenske hovedstadsklubben Colo-Colo, der han spilte sammen med blant andre nåværende Fiorentina-spiller Matías Fernandez og Bayern Münchens kriger Arturo Vidal. Etter å ha vært sterkt bidragsytende til triumfene i Torneo de Clausura i 2006 og Torneo de Apertura i 2007, ble han sendt videre på lån til den argentinske storklubben River Plate. Sammen med Radamel Falcao vant Alexis et siste trofé, Torneo de Clausura 2008, før Udinese bestemte seg for at han var klar for å erobre et nytt kontinent og etablere seg i italiensk fotball.
TIDEN I UDINE
I hjertet av regionen Friuli i Udine, en by på størrelse med Trondheim, skulle Alexis Sánchez for første gang få ta del i europeisk klubbfotball. Et liv langt unna venner og familie i et annet land med en annen kultur ventet. For enkelte blir det tøft å ofre mye for å bli best mulig i det man elsker å holde på med, men ikke for Alexis. Det hjalp imidlertid mye å ha en chilener i samme situasjon rundt seg, og like gamle Mauricio Isla hadde allerede tilbragt ett år i Italia da Alexis kom inn portene på Stadio Friuli. Under Francesco Guidolins trygge vinger var han i første omgang reserve for Udineses klubblegende Antonio Di Natale, og måtte finne seg i å sitte en del på benken sammen med Simone Pepe og Antonio Floro Flores.
Det første Guidolin foretok seg etter Alexis ankomst i Italia sommeren 2008, var å jobbe mye med fysikken hans. I en fysisk tøff liga som Serie A der hurtige angripere kan forvente å bli felt, noen ganger meget stygt, er det nødvendig å være både sterk og atletisk nok til å tåle taklinger og å unngå fellinger. Spesielt i 2010/2011-sesongen, som var hans siste i Udinese-trøya, var han umulig å stoppe, og ble derfor ofte lagt i bakken på stygt vis. All den fysiske treningen forbedret også hurtigheten og eksplosiviteten hans drastisk. Den kraften i beina er uvurderlig også den dag i dag.
I sin andre sesong for Udinese begynte chileneren for alvor å bli varm i trøya. Sammen med Antonio Di Natale var han en del av en angrepsduo som utviklet seg til å bli en av Serie As beste. Alexis Sánchez løp bokstavlig talt for to spillere, både fremover og bakover på banen. Han var alltid tilgjengelig for ballfører, var alltid ett steg foran motstanderen og i forkant av hva motspillerne foretok seg. 2010/2011-sesongen ble Sánchez’ beste i klubben, og med 12 mål og 9 målgivende pasninger i Serie A kom mektige Barcelona på banen og punget ut hele 40 millioner Euro for teknikeren. På toppen av det hele ble han også kåret til årets spiller i italiensk fotball av den anerkjente sportsavisen La Gazzetta dello Sport.
Udinese-supporter og mangeårige sesongkortholder på Stadio Friuli, Umberto Riva, har bare gode minner fra Alexis’ tre sesonger i Italia.
– Han er nok den beste hengende spissen vi har hatt i klubben noensinne. Sánchez visste at han var nødt til å ofre seg for klubben, og løp alltid hjemover for å forsvare seg. Han la ned et enormt antall km. i hver eneste kamp, og var et viktig våpen i kontringene offensivt. Det var ikke vanskelig å bli glad i en spiller som virkelig blødde for drakta, erindrer en nostalgisk Riva.
– Det beste minnet jeg har fra tiden hans i Udinese stammer fra storseieren borte mot Palermo 27. februar 2011. I løpet av 60 minutter scoret han fire mål. Etter 65 spilte minutter var Guidolin nødt til å ta ham av banen på stillingen 0-7, hvis ikke hadde Alexis bare fortsatt å gi alt for å score enda flere mål mot ni gjenværende Palermo-spillere etter to utvisninger. Det var en reell fare for at en av Palermo-spillerne kunne blitt rasende og skadet ham ordentlig, så Guidolin gjorde klokt i å ta ham av banen og sette innpå 16 år gamle Christian Battocchio.
Den påfølgende kampen ble Cagliari gjort til latter på hjemmebane med sifrene 0-4, deretter fikk Genoa en fotballeksjon da Genoa måtte gi tapt for Udinese 2-4 hjemme på Marassi. Alexis var ustoppelig den måneden og ødela alle forsvar som kom i veien for ham, avslutter den lidenskapelige Udinese-supporteren med.
TIKI-TAKA MED BARCELONA
Overgangen til Barcelona sommeren 2011 åpnet en ny dør for Alexis. Fra å ha vært noe bortgjemt i en klubb som først og fremst har Friuli som sin scene, kom han til en av verdens største klubber i et land der fotballen spilles på en helt annen måte enn i Italia. Spanske lag har tradisjonelt sett både en annen forkjærlighet til offensiv fotball og mindre fokus på defensiv organisering. I utgangspunktet burde det vært en ypperlig kombinasjon for en angrepsspiller med flest offensive gen i kroppen. I løpet av sine tre år i klubben hadde han tre ulike trenere: Pep Guardiola (2011/2012), Tito Vilanova (2012/2013) og Gerardo Martino (2013/2014). Sánchez leverte solide prestasjoner i hver av de sesongene, men også i Spania avsluttet han med en meget sterk avslutningssesong, der han tegnet scoret hele 21 mål og hadde 15 målgivende pasninger. Totalt endte Alexis på 47 mål og 32 assists på 141 kamper for katalanerne, og var med på å vinne den spanske supercupen to ganger, den europeiske Supercupen, VM for Klubblag, La Liga og den spanske cupen.
Likevel var det enkelte stemmer som mente angriperen ble hentet for unødvendig mye penger – særlig etter enkelte varierende prestasjoner i hans andre sesong på Camp Nou. Det ble sagt at Alexis ikke bidro med nok fra sin kantposisjon, og et av argumentene var at Sánchez gjorde sine saker langt bedre i tierrollen inn mot midten for Udinese enn ute på kanten. Alexis gjorde jobben sin tilfredsstillende nok på kanten, men var ikke en uerstattelig spiller for klubben. Et annet moment er at han er en bedre kontringspiller som løper inn i rom, enn en spiller som tålmodig venter på sin mulighet til å få den avgjørende pasningen. Man kan samtidig si at han ikke fikk spillerommet til å bli den entertaineren han er født til å være, men Barcelona hadde allerede sitt vidunderbarn, sin ubestridte nummer 10: Lionel Messi. Da Arsenal bladde opp nesten 50 millioner Euro for chileneren etter Fotball-VM i Brasil, var Alexis ikke i tvil om at det var på tide å søke nye utfordringer og var dermed klar for Premier League.
SUKSESS I LONDON
Det tok ikke lang tid før Alexis Sánchez ble en publikumsyndling på Emirates Stadium foran et Arsenal-publikum som drømte om en ny helt. Allerede i sin første kamp var han med på å sikre 2014/2015-sesongens første trofé i 3-0 seieren mot Manchester City i Community Shield. Sánchez var involvert i lagets andre scoring, men hans første Premier League-scoring for «The Gunners» kom mot Leicester 31. august. Allerede uken etter scoret han sitt andre mål i 2-2 kampen mot Manchester City på Emirates. Alexis leverte jevnlig glimrende prestasjoner for Arsenal, og avsluttet sesongen med å sende avgårde et prosjektil av et skudd fra 30 meter som endte opp bak en forfjamset Shay Given i Aston Villa-målet i FA-cupfinalen på Wembley – en kamp Arsenal vant hele 4-0. Arsenal-fansen kåret han til årets spiller, og manager Arsene Wenger mente chileneren hadde kapret fansens hjerte på grunn av hans «fighting spirit», positive vesen og offensive innstilling.
Stinn av selvtillit dro han til hjemlandet Chile for å spille Copa América. Til tross for kun ett mål i mesterskapet (i 5-0 seieren mot Bolivia), var Alexis en viktig del av laget som til slutt ble historisk og vant Copa América på hjemmebane. Nettopp Alexis fikk æren av å sette inn det avgjørende målet – foran en perpleks Lionel Messi som enda en gang måtte bite i det sure eplet og ta til takke med å være tapende finalist sammen med sine argentinske lagkamerater.
En sliten Alexis Sánchez returnerte til England etter en hektisk sommer, og etter hele ti kamper uten mål i Premier League var han å kjenne igjen da han fant veien til nettmaskene tre ganger i 5-2 seieren over Leicester 26. september 2015. I hjemmetapet for Olympiakos i Champions League ble det også nettkjenning, før han virkelig fikk fart på sakene med sine to mål i 3-0 seieren hjemme mot Manchester United. I midten av oktober uttalte Wenger at Alexis har blitt enda bedre til inneværende sesong og at man kan forvente store prestasjoner i tiden fremover. Ett mål i Chiles 2-0 seier hjemme mot Brasil og to mål borte mot Peru i 3-4 seieren i VM-kvalifiseringen gjør ikke Arsenal-spissen til et noe mindre ikon i hjemlandet.
Det hviler et stort ansvar på den eminente teknikeren, men i form kan Alexis stå opp mot hvilken som helst motstander.
Vidunderbarnet fra Tocopilla er klar for å ta Arsenal til nye høyder.
Bilde: Di joshjdss – Arsenal Vs Burnley, CC BY 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=56445588